Barnevernets rolle er å fremme en trygg barndom og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Alle kommuner har et lovpålagt krav om å ha en barnevernstjeneste, og tjenesten skal ha en leder.
I Harstad er det Marianne Johansen som er enhetsleder for barnevern, hvor rundt 40 personer har sitt daglige virke.
Nå beskriver hun en bekymringsverdig utvikling blant barn og unge i Harstad og omegn:
Grensesprengende adferd, psykiske problemer, vold, rus og skolevegring er i sterk økning.
Svært unge
– Vi merker absolutt en endring. Sammenlignet med tidligere har vi hatt en økning på nesten 50 prosent i antall bekymringsmeldinger. For innringere til vår vakttelefon er økningen 43 prosent. Denne er for både Harstad, Kvæfjord og Tjeldsund, opplyser Johansen.
– Per i dag har vi flere ungdommer på institusjon enn på lang tid. Det psykiske helsetilbudet er bygd opp på en måte der ungdommer i utgangspunktet ikke skal på institusjon, det skal jobbes poliklinisk og opp mot foreldre. Nå ser vi stadig oftere at barns psykiske helse er såpass påvirket at det preger livskvaliteten deres.
Enhetslederen forklarer at det i hovedsak er to «inngangsporter» for at barnevernet blir aktivert; omsorgssvikt fra foresatte eller barnet/ungdommens adferd.
Mye av den meldte økningen går på det sistnevnte.
– Utfordringene oppstår i yngre aldersgrupper enn vi tidligere opplevde. Når det først går i utforbakke, går det også fort. Flere forteller at de tester ting som hasj i ung alder, helt ned mot 10 år. Det mest alvorlige oppstår gjerne rundt 12-årsalderen.
– Dette er jo rett og slett barn. Det betyr at de fortsatt ikke er kommet langt nok i utviklingen til å vurdere konsekvensene av det de gjør, og heller ikke skjønner rekkevidden av det de rammer seg selv med, sier Johansen.
Det er med på å gjøre det vanskelig for foreldre og systemene rundt å håndtere problemene.
– Vi opplever at skole, barnevern og andre instanser blir veldig utfordret og er under et stort press.
– Fælt
I mange hjem kan omsorgen vurderes som god nok, samtidig som ungdommen havner i et uheldig spor. Johansen beskriver fortvilte foresatte som gjør så godt de kan, men strever med å endre kursen.
– Det er fælt å se på foreldre som ikke når fram til barnet sitt, sier hun.
Presset på unge i dag er sterkt, og mylderet man skal navigere seg i av sosiale koder, sosiale medier og annet kan bli overveldende for mange.
Det er sterke krefter som drar i flere ulike retninger.
– Barn og unge er pålogget døgnet rundt, og har verden i lomma si. Det er et stort press på å være som andre. Det skal så lite til for å havne på utsiden, sier Johansen.
Vil ha bedre samarbeid
– Hva bør gjøres for å svare på utfordringene?
– Vi må klare å jobbe bedre med tverrfaglig samhandling mellom de som er tett på barn og unge. Helse, politi, barnevern, BUP og skole. Virkningsfulle tiltak for familier på et tidligere stadium bør være et mål.
På den litt lysere siden påpeker hun at det jo faktisk går bra med de aller fleste.
– Vi har veldig mye fin og flott ungdom som er slik vi ønsker at de skal være. Det er også viktig å ha med seg.
Krevende å holde hjulene i gang
I fjor fortalte Johansen om et enormt arbeidspress i den lokale barnevernstjenesten og et skyhøyt sykefravær.
Fraværet, i en bransje som ofte ligger nokså høyt på slike statistikker, har bedret seg betraktelig.
– Det er veldig bra. Vi trenger alle mann på dekk.
– Har barnevernet nok ressurser?
– Slik det er nå, merker jeg at folk er slitne. Vi har akkurat de samme ressursene som tidligere, selv om arbeidsmengden har økt. I det siste har vi måttet leie inn folk for å få endene til å møtes.
– Barnevernet i Harstad har utrolig mange flotte ansatte som gjør sitt ytterste. Samtidig er det tøft å jobbe i denne sektoren, både grunn av arbeidspress, men ikke minst alle skjebnene man møter.
Frafallselevene